Frie radikaler er en del av livsfarlige og livstruende prosesser

-derfor trenger vi nok vitamin C, selen og andre antioksidanter

Frie radikaler er en del av livsfarlige og livstruende prosesserI dag utsettes mennesker for frie radikaler på grunn av stress, miljøproblemer og aldringsprosesser. De frie radikalene er som interne terrorister som bidrar til åreforkalkning, diabetes, Alzheimers, kreft og en lang rekke andre sykdommer. Vår eneste beskyttelse er antioksidanter fra vitaminer, mineraler og planter. Antioksidanter virker på forskjellig måter, og mangel på en enkelt primær antioksidant, som selen, kan utsette kroppen for oksidativt stress og sykdom. Samtidig er de frie radikalene også viktige, fordi de er en del av vår energi og vårt immunsystem. På hvilken måte får vi da den beste beskyttelsen mot infeksjoner, oksidativt stress og sykdom? Hva slags antioksidanter er det i mørk sjokolade, grønn te, kaffe og rødvin? Og hvordan virker Redox behandling med høye doser av vitamin C for kreftpasienter? Det kan man lese mer om i denne artikkelen.

Det er mye forvirring rundt frie radikaler. Antioksidanter beskytter mot frie radikaler på forskjellige måter. Forholdet mellom de frie radikalene og forskjellige antioksidanter er et spørsmål om liv og død. Derfor bør man unngå oksidativt stress, som er en følge av en vedvarende ubalanse i kroppen. Det er viktig å få i seg forskjellige typer antioksidanter gjennom et variert kosthold og ha fokus på vitaminer og mineraler, som er essensielle næringsstoffer.

Frie radikaler på godt og vondt

Frie radikaler er aggressive molekyler med et uparet elektron som derfor jager elektroner fra andre molekyler, og det skaper kjedereaksjoner. Når bilen ruster og smøret blir harskt, er det på grunn av luftens frie radikaler. I kroppen kan frie radikaler angripe overalt i cellene og mellom cellene. Dette kan måles på ødeleggelsen av cellemembranfettsyrene, cellekjernens DNA, enzymprosesser med mer. Samtidig er det viktig å huske på at de frie radikalene også er livsviktige for oss. Se de neste avsnittene.

De frie radikalene er med på å fremme utviklingen av betennelse, aterosklerose, diabetes, Alzheimers, metabolske lidelser som Hashimotos og Graves, kreft, aldringsprosesser med mer.

Våre celler danner frie radikaler under forbrenningen

Kaloriene i maten vår omdannes til energi i cellenes mitokondrier, ved hjelp av oksygenet vi inhalerer og koenzymet Q10. Oksygenmolekylene omgjøres da til frie radikaler, som har den virkningen at vi kan brenne kalorier ved en relativt lav temperatur. I denne sammenheng økes mengden av frie radikaler med alderen, blant annet fordi en rekke enzymprosesser går tregere når vi blir eldre.

Immunsystemet angriper frie radikaler ved hjelp av vitamin C og selen

Når vi får en infeksjon, jobber immunsystemet hardt. En type av hvite blodceller (fagocytter) som sitter i luftveiene og sirkulerer i blodet, tar opp store mengder oksygen, som umiddelbart omdannes til frie radikaler og fungerer som våpen mot bakterier og sopp. Prosessen kalles ”respiratory burst”, åndedretts-eksplosjon. I løpet av disse eksplosive angrepene har de hvite blodcellene bruk for ekstra vitamin C og selen. Det er blitt påvist at mengden av selen i blodet faller bratt ved infeksjoner i kroppen. Når de hvite blodcellene setter i gang en slik åndedretts-eksplosjon, er det behov for vitamin C, selen og andre antioksidanter, slik at prosessen ikke forårsaker vevsskade og oksidativt stress.
Dette betyr at vi bør bekjempe infeksjoner raskt og effektivt. Kroniske inflammatoriske tilstander, også kalt betennelser, er ekstremt skadelige for helsen fordi de fyller kroppen med frie radikaler.

Selv om kroniske inflammasjoner ikke merkes direkte, legger de frie radikalene grobunnen for å utvikle åreforkalkning, Alzheimers, kreft og mange andre kroniske sykdommer.

Noen eksterne årsaker til frie radikaler

  • Røyk fra f.eks. bål, peis og tobakk
  • Ultrafiolett stråling fra sol og solarium
  • Radioaktiv stråling fra atomkraftverk, atomvåpen, røntgenstråler, CT-skanning og bestrålt mat
  • Byluft som ofte er full av eksos
  • Medisin og giftige kjemikalier
  • Tungmetaller som kvikksølv og kadmium
  • Andre kreftfremkallende stoffer
  • Jern er også en katalysator for frie radikaler og bør bare konsumeres i passende mengder.

Visste du at et vanlig trekk ved de fleste kreftfremkallende stoffer er, at de fungerer som frie radikaler eller forårsaker at kroppen danner frie radikaler?

Vi trenger mange forskjellige antioksidanter

Vårt eneste forsvar mot frie radikaler er forskjellige antioksidanter som vitamin A, B1, B5, B6, C og E, selen, sink, mangan, Q10, melatonin og en del plantestoffer.

Antioksidanter nøytraliserer de frie radikalene ved å avgi et elektron som stopper den kjemiske aktivitetenAntioksidanter nøytraliserer de frie radikalene ved å avgi et elektron som stopper den kjemiske aktiviteten. Antioksidantene forblir deretter stabile.
Antioksidantene kan være vannoppløselige (for eksempel vitamin C) eller fettoppløselige (for eksempel A og E og Q10 og melatonin).
Antioksidanter er også delt inn i primære, sekundære og tertiære typer med vidt forskjellige funksjoner, derfor trenger vi alle tre typer.

Primære antioksidanter

Funksjonen til de primære antioksidantene er å hemme dannelsen av nye radikaler og begrense tungmetaller. For eksempel kan selen binde og inaktivere kvikksølv. De primære antioksidanter begrenser tilgjengeligheten til noen ekstremt sterke frie radikaler: hydroksylradikaler (•OH), som dannes av hydrogenperoksid (H2O2) og overskudd av jern.
Enzymene GPX (glutathion peroidase) og SOD (superoksid-dismutase) fungerer som primære antioksidanter.

  • Selen er en del av GPX 1-6
  • Sink og mangan er en del av SOD

Mangel på selen og for mye jern er en veldig farlig cocktail

Det skyldes at overflødig jern og hydrogenoksid fra vår forbrenning danner hydroksylradikaler. Dette er noen av de mest aggressive frie radikaler som selen bør bryte ned, via enzymet GPX.

Sekundære antioksidanter

Funksjonen til de sekundære antioksidantene er å fange frie radikaler. De finnes i:

  • Betakaroten
  • Vitamin C
  • Vitamin E

Tertiære antioksidanter

Funksjonen til tertiære antioksidanter er å ta vare på molekylære reparasjonsmekanismer. De finnes i:

  • Vitaminer og mineraler (A, C, E, B1, B5, B6, selen, sink)
  • Q10 (ubiquinol)
  • Melatonin (sovehormon)
  • Karotenoider:
  • Betakaroten: Eksempelvis i gulrøtter, tomat, nyper og grønne grønnsaker
  • Astaxanthin: Eksempelvis i laks og ørret
  • Lutein: Eksempelvis i eggeplomme, spinat og brokkoli
  • Zeaxanthin: Eksempelvis i ekte blåbær og grønne grønnsaker
  • Lycopen: Eksempelvis i tomater, rød paprika og nyper
  • Indoler: Eksempelvis i kål, brokkoli, rucola, reddiker og andre korsblomstrede grønnsaker
  • Flavonoider (polyfenoler): Eksempelvis i sitrusfrukter, røde druer, rødvin og te
  • Anthocyaniner (polyfenoler): Blårøde fargestoffer, eksempelvis i blåbær, kirsebær og solbær
  • Fenoliske syrer: Eksempelvis i ingefær, gurkemeie, ananas, gulrot, grønn paprika, druer, te og kaffe
  • Fytosteroler: Eksempelvis i mørk sjokolade, belgfrukter, nøtter, frø og vegetabilske oljer
  • Lignaner: Eksempelvis i bønner, frø, korn, grovbrød og rugbrød
  • Saponiner: Eksempelvis i bønner, krydderurter og grønnsaker

ORAC verdiene forteller oss om matvarenes antioksidanter

Oxygen Radical Absorbance Capacity (ORAC) er forskjellige metoder som brukes for å måle fødevarenes antioksidantkapasitet. Det blir målt in vitro, det vil si utenfor kroppen.

Høyeste ORAC verdier

  • Krydder som nellik, gurkemeie, ingefær, oregano, kanel, timian, spisskummen, karri, salvie og sort pepper
  • Kakaobønner og mørk sjokolade
  • Gojibær, acaibær og aroniabær (svartsurbær)

Høye ORAC verdier:

  • Andre bær og druer (spesielt de mørke)
  • Artisjokk
  • Nøtter
  • Bønner
  • Plommer og svisker
  • Epler og annen frukt
  • Brokkoli og annen kål
  • Hvitløk og løk
  • Te (spesielt grønn)
  • Kaffe
  • Rødvin
Om man spiser mange antioksidanter fra frukt, grønnsaker, bær, te og mørk sjokolade og samtidig har et moderat alkoholforbruk, reduserer man risikoen for diabetes 2. Det fremgår av en ny studie, publisert i det europeiske tidsskriftet Diabetologia, som omhandler diabetesforskning.

OBS: ORAC verdiene er kun veiledende

Som nevnt finnes det atskillige antioksidanter som har veldig forskjellige funksjoner i den menneskelige organismen. Derfor er diverse ORAC tabeller og verdier kun veiledende.
Det bør også tas hensyn til hvor mye vi spiser av hver matvaretype, fordi selv om nelliker ligger øverst på listen, så spiser vi jo ikke mye av dette sterke krydder.
Ulike matvarer som te, kaffe, sjokolade og rødvin bør kun brukes i begrensede mengder, for å få optimal effekt.

Siden selen, for eksempel, inngår i kraftige antioksidanter (GPX'er) og andre vitale selenproteiner, kan selenholdige matvarer, eller tilskudd av selengjær ha en mye større betydning og antioksidantvirkning in vivo enn in vitro. Det er også synergier mellom forskjellige antioksidanter som selen og vitamin E.

Kjøtt, innmat og fisk har generelt lave ORAC verdier, og det kan skyldes det faktum at animalsk mat lettere nedbrytes in vitro.
Det bør også understrekes at god helse også handler om andre viktige næringsstoffer. For eksempel kan japanere og islendinger, som spiser mye fisk, forvente en lengre levealder.

Redox behandling med vitamin C for kreftpasienter

Kreftforskere fra universitetshospitalet i Iowa, USA, har nylig avklart hvordan høye doser med vitamin C, gitt intravenøst, dreper kreftceller.
Når det gis vitamin C intravenøst, forårsaker det nivåer som er 100-500 ganger høyere enn oralt inntak, og det er nettopp den ekstremt høye konsentrasjonen i blodet, som er avgjørende. Behandlingen kalles også Redox behandling, og den har faktisk blitt brukt i over 30 år med positive resultater.

C-vitamin genererer hydrogenperoksid og hydroksylradikaler som dreper kreftceller

Under nedbrytning av store mengder vitamin C forekommer hydrogenperoksid som oppfører seg som frie radikaler. Som allerede nevnt, er hydrogenperoksid også et biprodukt av cellens egen energiomsetning. I motsetning til normale friske celler, har kreftceller vanskeligere for å bryte ned det skadelige hydrogenperoksidet.
Kreftceller har også en tendens til å inneholde mer jern, og sammen med hydrogenperoksid kan det skape hydroksylradikaler, som er enda mer aggressive frie radikaler. Derfor er kreftceller mye mer sårbare og utsatt for å bli skadet og drept av de store mengder frie radikaler, som genereres når vitamin C blir gitt intravenøst.

Normale celler fjerner lett hydrogenperoksid

Normale celler bryter enkelt ned og fjerner hydrogenperoksid slik at de frie radikalene holdes på et svært lavt nivå og ikke forårsaker skade. De normale cellene gjør det ved hjelp av enzymet katalase, som spalter hydrogenperoksid til vann og oksygen. Imidlertid har mange kreftceller lav katalaseaktivitet, og de er derfor mye mer utsatt for skade og død når de blir utsatt for høye doser av vitamin C og frie radikaler.

Ved behandling med høye doser av vitamin C, utnytter man de biologiske forskjeller som finnes på kreftceller og friske celler, i motsetning til kjemoterapi, som også ødelegger friske celler og er forbundet med en del bivirkninger.

Katalaseaktivitet som en ny retningslinje for kreftbehandling

Kreftformer og kreftceller med lave nivåer av katalase ser ut til å være mer sårbare over for høye doser av vitamin C, enn kreftformer og kreftceller med høye nivåer av katalaseaktivitet. Dermed kan man, ved å måle nivåene av katalyse hos pasientens svulster, vurdere om høye doser av vitamin C vil ha en positiv effekt.
Mye tyder på at intravenøs redoksbehandling med vitamin C bør godkjennes og inngå i det etablerte helsevesenet. I Norge utføres redoksbehandling bare av noen få private spesialister, og disse behandlingene inkluderer også tilskudd med andre antioksidanter, samt kostholdsveiledning.

Optimal beskyttelse mot oksidativt stress

  • Spis variert
  • Velg matvarer med forskjellige farger og forskjellige typer antioksidanter
  • Spesielt gode kilder er: krydderurter, bær, frukt, svisker, brokkoli og annen kål, bønner og andre grønnsaker, nøtter, hvitløk, løk, villaks og mørk sjokolade.
  • Te (spesielt grønn), kaffe og eventuelt rødvin i moderate mengder.
  • Husk at ulike plantestoffer aldri kan kompensere for essensielle næringsstoffer (vitaminer, mineraler, fettsyrer og aminosyrer)
  • Suppler eventuelt med vitamin C, vitamin E, selen, sink og Q10, der det kan være vanskelig å få de optimale mengdene gjennom kosten.
  • Husk de essensielle fettstoffer omega-3 og omega-6 til cellemembranene
  • Unngå stress
  • Sørg for å få nok søvn og ta melatonin ved behov
  • Pass på normal vekt og livvidde
  • Unngå så vidt det er mulig, miljøgifter, elektromagnetisk- og annen stråling

Referanser:

Consumption of antioxidant-rich foods is associated with a lower risk of type 2 diabetes, study shows – ScienceDaily 2017
https://www.sciencedaily.com/releases/2017/11/171109224048.htm

Claire M Doskey et al. Why high-dose vitamin C kills cancer cells. ScienceDaily. 2017
https://www.sciencedaily.com/releases/2017/01/170109134014.htm

https://da.wikipedia.org/wiki/Antioxidant

https://da.wikipedia.org/wiki/Radikal_(kemi)

https://www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biological-sciences/respiratory-burst

http://healthandscience.eu/index.php?option=com_content&view=article&id=1039:zink-beskytter-cellers-dna-og-mod-mange-sygdomme&catid=20&lang=da&Itemid=269

https://modernsurvivalblog.com/health/high-orac-value-antioxidant-foods-top-100

https://www.netdoktor.dk/fakta/straaling_fra_radioaktive_stoffer.htm

https://www.globalis.dk/Statistik/Levealder

Niels Hertz. Selen- et livsvigtigt sporstof. Ny Videnskab 2002