Artikler

Hormon fra leveren styrer din trang til søte saker

- og et mineral kan regulere blodsukkeret ditt

Hormon fra leveren styrer din trang til søte sakerHvis du har problemer med å kontrollere suget etter sjokolade, godteri, kake, brus og stimuli, og hvis du sliter med tretthet, overvekt og andre gener på grunn av et varierende blodsukker, er det hjelp å hente. Ny dansk forskning viser at et hormon, produsert i leveren, regulerer trangen til søte saker og stimuli. Forskerne ser derfor et potensial i å utvikle nye stoffer som hemmer søtsuget. Men det er også mulig å regulere behovet for søtt gjennom enkle kostjusteringer og med mineralet krom, som øker insulinfølsomheten.

Når vi har spist forskjellige karbohydrater, brytes de ned til glukose og dette blodsukkeret sikrer en rask og konstant energiforsyning til cellene. Men siden det er begrenset hvor mye glukose som kan sirkulere i blodet og hvor mye vi kan lagre, er det viktig å omsette dette på en optimal måte.
Det er også viktig å vite forskjellen mellom de forskjellige karbohydratene, fordi selv om hjernen trenger sukker i form av glukose, foretrekker vi å begrense eller unngå hvitt sukker og andre raffinerte karbohydrater, som bare er tomme kalorier. Men vi lever i en verden der det er søte fristelser overalt, og hvis det er vanskelig å kontrollere inntaket, trenger det ikke å være et tegn på svak karakter. Det kan nemlig skyldes både en variant i det gen som regulerer trangen til de søte sakene, samt mangel på krom.

Kroppens energivende stoffer

Karbohydrat

 Korn, brød, pasta, poteter, ris, mais, frukt, raffinert sukker, alkohol

Protein Kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter, belgfrukter, nøtter
Fettstoff Animalsk fett, vegetabilske oljer, nøtter, kjerner, frø, avokado
Karbohydrater har den største effekten på blodsukkeret

Hormon i leveren styrer søtsuget

To forskere fra Universitetet i København, Niels Grarup og Matthew Gillum, har funnet ut at vår trang til søtsaker trolig er styrt av et hormon i leveren. Hormonet heter FGF21 (Fibroblast Growth Factor), og det spiller mange roller i kroppen, i tillegg til appetittregulering. Når hormonet utskilles i leveren kommer det via blodet til hjernen, og forteller oss når vi har fått nok av de søte sakene. Men folk som har en spesiell variant av genet FGF21, har 20 prosent høyere risiko for å høre til befolkningen som spiser mer godteri og har en større trang til alkohol, tobakk og andre stimuli. Ifølge Niels Grarup har tidligere forskning vist hvordan denne genetiske variasjonen endrer vårt behov for protein og karbohydrater, og fører til økt behov for godteri og søtsaker. Det viser seg også at FGF21 spiller en rolle i diabetes, fedme og fettlever.

Det er ikke nok med trening

Ifølge Niels Jessen, professor ved Aarhus Universitet og forsker på kroppens stoffskifte, har de fleste tiltak rundt overvekt handlet om å få folk til å trene mer, men dette fungerer bare hvis man samtidig gjør noe med folks appetitt. Her gir den danske studien et nytt innblikk i noen av de mekanismene som er involvert i appetitten og behovet for søte saker og stimulanser.
Oppdagelsen av hormonet FGF21 og varianten av dette genet, kan kanskje hjelpe vitenskapen til å utvikle en ny type slankemedisin, som kan hjelpe oss med å kontrollere vårt konstante behov for søtsaker, kaker eller alkohol.
Uansett er det mye annet du kan gjøre her og nå, om du vil regulere blodsukkeret og miste de overskytende kilo.
Men hva skjer i hjernen og resten av kroppen når vi spiser for mye sukker og søte saker?

Visste du at du må løpe 20-30 minutter for å forbrenne en Marsbar?

Hjernens drivstoff er blodsukker, men vær forsiktig!

Under normale forhold bruker hjernen og nervesystemet bare blodsukker (glukose) som drivstoff. Jo mer karbohydratene er raffinert og oppvarmet (som vi ser det med hvitt sukker, hvitt mel og potetgull), desto raskere går glukosen inn i blodet vårt. Dette fører til at bukspyttkjertelen produserer store mengder insulin, hormonet som "låser opp" våre celler og hjelper dem med å absorbere sukker. Hjernen får et kick og produserer store mengder dopamin og serotonin som er kroppens belønningsstoffer, og det gjør at du føler deg bra.
Kort tid etter får de store konsentrasjonene av insulin, blodsukkeret til å stupe og hjernen lengter igjen etter en ny omgang med rask energi og stimuli.
Disse store blodsukkersvingningene sliter ut cellenes insulinreseptorer og reduserer deres evne til å ta opp sukker fra blodet. Denne tilstanden, som er kjent som insulinresistens, kan lett utvikle seg til en ond syklus med økt behov for raske karbohydrater og stimulanser. Dette utgjør en trussel for vår helse og vårt mentale velvære i det lange løp.
Insulinresistens gjør at bukspyttkjertelen produserer enda mer insulin, og dette øker risikoen for tretthet, overvekt, inflammasjoner, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og mange andre helseproblemer som følger i kjølvannet av forhøyede insulinnivåer.

Visste du at hjernen kun forbrenner blodsukker (glukose) mens muskler og annet vev både forbrenner blodsukker, fett og protein?

Krom forbedrer effekten av insulin

Når insulinet slipper blodsukkeret inn i cellene, er det også bruk for spormineralet krom, som fester seg til insulinmolekylet, og forbedrer cellenes evne til å ta opp glukose.
Sammen med insulin gir krom dermed et effektivt opptak av glukose i hjerneceller, muskler og annet vev, slik at vi får den nødvendige energien og føler oss mette i lang tid.
Ved valg av kromtilskudd kan kroppen best dra nytte av tilskudd som er basert på organisk kromgjær. I henhold til EFSA, European Food Safety Authority, har den organiske kromgjær en biotilgjengelighet (opptak) i kroppen som er opp til 10 ganger høyere enn de syntetisk fremstilte kromprodukter, basert på krompikolinat og kromklorid.

Effekten av krom

  • Forbedrer effekten av insulin
  • Fremmer absorpsjon av glukose i nerveceller, muskler og annet vev
  • Fremmer glukoseopptaket i hjernens metthets-senter og demper på den måten sulten
  • Gjør det lettere å gå ned i vekt
  • Reduserer blodets fettverdier

Solide hovedmåltider og krom er veien ut av sukkermisbruk

Mange av de som dropper sukker eller stimuli i en periode får abstinenser og tilbakefall med misbruk, fordi deres hovedmåltider, eller mangel på samme, fortsatt er uregelmessige. Derfor er det svært viktig å innta tre daglige proteinrike, grove, grønne hovedmåltider, som også inneholder gode fettstoffer. Dette bidrar til å stabilisere blodsukkeret, som på lang sikt er en forutsetning for sterk karakterstyrke og varige resultater. Man kan også vurdere krombasert tilskudd med kromgjær.

Pas på de mange sukkerfeller

Danskene bruker rundt 42 kg raffinert sukker per år - i hovedsak gjennom brus, godteri, kaker, sjokolade, frukt, juice, sjokolademelk, ketchup, syltetøy, Nutella, frokostblandinger, ferdigmat, syltede ting, sweet chili saus og sukkerbiter. Sukker finns i mange matvarer og det kan være lurt å lese produktdeklarasjonen, husk at det er mange betegnelser for sukker.

Så mye sukker må vi få

Ifølge WHOs anbefalinger bør forbruket av raffinert sukker for barn og voksne ikke overstige 10% av de daglige kaloriene. Dette tilsvarer omtrent halvparten av nåværende gjennomsnittlig inntak. Noen forskere mener imidlertid at vi trenger å skru enda mer ned for inntaket. Spesielt for skjelettets skyld.
Du kan også velge gode sukkerstatninger som Søt Stevia, Sukrin og Bjørkesøt med ingen eller langt færre kalorier.

Kilder:

Susanna Søberg et al. FGF21 Is a Sugar-Induced Hormone Associated with Sweet Intake and Preference in Humans. Cell Metabolism 2017
http://www.cell.com/cell-metabolism/abstract/S1550-4131(17)30214-0

Kristian Sjøgren
Den søde tand sidder i leveren. Videnskab.dk. maj 2017
http://videnskab.dk/krop-sundhed/den-soede-tand-sidder-i-leveren

Pernille Lund: Sådan får du styr på dit blodsukker og din vægt. Ny Videnskab 2013

John B Vincent: The Biochemistry of Chromium. The Journal of Nutrition2000

Kathleen DesMaison: Hvorfor sukker er farligt. Aschehoug 1998

Pin It